Om oss
Kristiansunds Skipperforening ble etablert i 1875, og er med det Kristiansunds eldste forening med ca. 180 medlemmer. Skipperforeningen holder til i Fosnagata 5., sentralt beliggende ved havna.
Lokalene leies også ut til selskaper og sosiale samlinger og sammenkomster for personer som ikke er medlemmer.
Skipperforeningen er en forening for alle navigatører, og avholder møter og arrangementer for sine medlemmer.
Vår historie
I begynnelsen av det attende århundre var Kristiansund en av landets største sjøfartsbyer med i alt 500 fartøyer registrert, hvorav 200 seilskip i utenriksfart og ca 300 galeaser og jægter på kysten!
Kristiansund fikk sin første trampbåt i 1876 og har æren også av å være blant pionerene. Samme året kjøpte statsråd Astrup D/S "Fiskeren" og disse to var blant de første i Norge. I årene 1868-1900 var 25 dampskip derav flere fruktbåter i fart!
Av byens seilskipsflåte forliste 94 og av disse forsvant sporløst 35 med ca 300 manns besetning.
Allerede i 1835 hadde ildsjeler tatt initiativet til opprettelsen av en Hjelpekasse for uheldig sjømenn og deres etterlatte (Enkekassen) og i 1869 ble en assuranseforening for sjøfolks tøy opprettet! Dette var de to første sosiale institusjoner i Kristiansund N. Om det var disse to institusjoner som fikk navigasjonslærer Johan M.Øyen til å sammenkalle til et møte den 8.september 1875 skal være usagt. Men til dette møtet i Søren Lossius sin gård på Innlandet fant 55 staute skipper veien og før de forlot denne høstkvelden var Kristiansunds Skipperforening en realitet.
Legater
Stiftelsen Kristiansunds Skipperforenings hjelpekasse
Hjelpekassens formål er:
-
A - Å gi gaver og blomster til medlemmers begravelse.
-
B -Å gi gaver til fortjente medlemmer og blomster til disses fødselsdager.
-
C- Å gi støtte/bidrag til medlemmer eller etterlatte enker, herunder velferdstiltak for samme
-
D - Å gi støtte til eldre sjøfolk eller deres etterlatte enker etter søknad i de tilfeller hvor det ikke finnes offentlige støtteordninger, eller til offentlige ordninger kan komme inn. Støtten gis i form av engangsbeløp eller kortvarig tidsavgrenset støtte. Støtte til boligformål er prioritert.
-
E - Å yte støtte eller lån til prosjekt som er til fordel for sjøfolk.
-
F - Å yte støtte eller lån til prosjekt som er til fordel for sjøfolk.
Kristiansunds Skipperforenings Hjelpekasse
Fosnagt. 5, 6509 KRISTIANSUND N.
Fra tramp til offshore
Nordmørske sjøfolk 1945-2000
Kristiansunds Skipperforening har dokumentert at omtrent 6000 fra Nordmøre seilte i utenriksfart i perioden 1945-2000. Det er et langt høyere tall enn foreningen forestilte seg da den startet arbeidet med å kartlegge sjøfolks betydning for landsdelen.
I perioden fra tidlig på 1950-tallet til ut på 1970-tallet, den såkalte "gullalderen" for norsk utenriks sjøfart, mønstret mer enn 1300 nordmøringer på et skip i enkelte år.
I flere år var sjøfolk i utenriksfart dermed av de største arbeidsplassene på Nordmøre.
Antall førstegangsmønstringer gjennom Hyrekontoret i Kristiansund talte i toppårene rundt 1960 mer enn 200 personer årlig. I enkelte deler av ytre Nordmøre prøvde så mange som en tredel av ungdomskullene sjølivet i kortere eller lengre tid.
Kristiansunds betydning som sjøfartsby var nært knyttet til den maritime utdanningen på St. Hanshaugen, i dagligtale "Sjømannsskolen". De forskjellige utdanningsløpene var av avgjørende betydning for å utdanne byens og Nordmøres og Nordmøres innbyggere til ulike yrker til sjøs. Utdanningen har også vært viktig for å rekruttere nye innbyggere til byen og distriktet.
Svært mange personer med tilknytning til det maritime liv i Kristiansund er født i andre deler av Norge enn på Nordmøre, men felles for mange av dem er at de har funnet seg ektefeller i forbindelse med skolegang. Medlemsoversikten i Kristiansunds Skipperforening illustrerer dette på en veldig god måte. Mange unge gutter fant ei jente fra Kristiansund eller distriktet mens de tok utdanning i byen.
Sjømannslivet var utpreget mannsdominert. Bare en av åtte sjøfolk var kvinner, og gjennomsnittlig seiligstid for menn var mer en dobbel så lang som for kvinner. Kvinner seilte hovedsaklig i byssa, men noen få tok seg også utdanning som telegrafist.
Om ikke hyra alltid var overvettes, tjente mange sjøfolk gode penger på grunn av nye overtid og diverse tillegg. Tall viser at sjøfolk bidro med store skatteinntekter til hjemkommunene, og de bidro dermed sterkt til velstandsutviklingen i Norge.
Det er derfor et paradoks at det var nettopp denne utviklingen som førte til en markant nedgang i antall sjøfolk fra slutten av 1970-tallet, og særlig etter opprettelsen av NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) i 1987.
Selv om antall sjøfolk i utenriksfart er kraftig redusert, betyr fortsatt sjøen som arbeidsplass mye for mange nordmøringer. Mange av dem startet i utenriksfart, gikk senere over til bade offshore, cruisetrafikk og andre mer spesialiserte yrker. Uten erfaringene fra sjølivet ville oppblomstringen av Kristiansund som base for oljenæringen til havs neppe gått så godt som den har gjort.
I "Fra tramp til offshore" forteller sjøfolk som har vært med på utviklingen hvordan de har opplevd sjømannslivet, både i forhold til utviklingstrekk som er beskrevet, men også lengsel og savn. Sjømannsfamiliene var spesielle, da far ofte var lenge borte.
Hvordan var det å være ektefelle i land, og hvordan opplevde barn å ha en far, som kunne være borte fra familien i årevis er sentrale fellestrekk ved slike familier.
Ikke alle greide å tilpasse seg sjølivet. Kanskje krevde det noe spesielt for å greie det.
Mange opplevde også farlige situasjoner, og frykten for ulykker måtte en lære seg å leve med.
Noen av disse problemstillingene prøver vi å finne svar på i "Fra tramp til offshore". Av naturlige årsaker får sjøfolk som har seilt lenge som offiserer stor plass i boka, men "Fra tramp til Offshore" er også et talerør for sjøfolk fra alle departementer, som det heter på sjømannsspråket, enten det er på dekk, i maskinen, i byssa eller fra telegrafisten.
Forfatteren retter en stor takk til alle som har latt seg intervjue, har bidratt med opplysninger, har skrevet noe selv, eller som har bidratt med bilder og illustrasjoner.
Takk til Petter Erik Innvik & Kjell Bjarne Dahl for innsatsen med å forfatte denne boka.
Boka kan bestilles hos formann@kristiansundskipperforening.no for kr 200,- inkl. frakt.